EU-bot mot Google: 2,42 mrd. € som fortsatt gagner deg i dag

Google plasserte sin egen shopping-sammenligningstjeneste fremtredende i søkeresultatene og satte systematisk konkurrerende prissammenligningstjenester ned. Vedtaket omfatter 13 EØS-land og nesten et tiår med atferd.

Det er nettopp denne dommen som åpnet shopping-auksjonen for uavhengige Comparison Shopping Services (CSS-er) – grunnlaget for ethvert CSS-partnerprogram som handlere har tilgang til i dag.

Kommissær Vestager kaller Googles fremgangsmåte et klart lovbrudd

„Google har utviklet mange innovative produkter og tjenester som har endret livene våre. Det er bra. Men Googles strategi for sin shopping-sammenligningstjeneste besto ikke i å tiltrekke kunder ved å gjøre produktet bedre enn konkurrentenes. I stedet misbrukte Google sin markedsdominans som søkemotor ved å favorisere sin egen sammenligningstjeneste i søkeresultatene og sette konkurrentenes tjenester ned. Det Google har gjort, er ulovlig etter EUs konkurranserett. Det fratok andre selskaper muligheten til å konkurrere og innovere på like vilkår. Og fremfor alt fratok det europeiske forbrukere et reelt utvalg av tjenester og de fulle fordelene av innovasjon."

Google har systematisk favorisert sin egen prissammenligningstjeneste siden 2008

Googles flaggskip er søkemotoren, som gir forbrukerne resultater de betaler for med sine data. Nesten 90 % av Googles inntekter kommer fra reklame, deriblant annonsene som utløses av søk.

I 2004 gikk Google inn i det separate europeiske markedet for prissammenligning med et produkt som først het «Froogle». I 2008 ble det omdøpt til «Google Product Search», og siden 2013 heter det «Google Shopping». Ved lanseringen fantes det allerede etablerte aktører. Et internt Google-dokument fra 2006 slo fast: «Froogle just doesn't work.»

Prissammenligningstjenester er svært avhengige av trafikk for å være konkurransedyktige. Mer trafikk betyr flere klikk, flere salg og flere handlere som ønsker å liste produktene sine. Fordi Google dominerer det generelle søket, er Google-søk en avgjørende trafikkilde for enhver prissammenligningstjeneste.

Fra 2008 endret Google strategien sin grunnleggende i de europeiske markedene. Selskapets egen sammenligningstjeneste ble systematisk plassert øverst eller helt øverst i søkeresultatene, mens generiske søkealgoritmer med kriterier som presset konkurrerende tjenester nedover, ble brukt på rivalene. Googles egen tjeneste var unntatt disse nedgraderingene. Resultatet: Googles Shopping ble langt mer synlig for forbrukerne enn alle konkurrentene.

Dette bryter EUs konkurranserett fordi Google misbruker sin markedsmakt i søk

En dominerende markedsposisjon er ikke i seg selv ulovlig etter EU-retten, men dominerende selskaper har et særlig ansvar for å ikke misbruke sin posisjon til å begrense konkurransen – verken i det dominerte markedet eller i tilstøtende markeder.

Kommisjonen fastslo at Google siden 2008 (i Tsjekkia siden 2011) har hatt en dominerende posisjon i det generelle internettsøket i hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – alle 31 EØS-land – med markedsandeler som som regel overstiger 90 %. Google innførte selvfavoriseringen i 13 EØS-land: Tyskland og Storbritannia (januar 2008), Frankrike (oktober 2010), Italia, Nederland og Spania (mai 2011), Tsjekkia (februar 2013) samt Østerrike, Belgia, Danmark, Norge, Polen og Sverige (november 2013).

Selvfavoriseringen gir Google eksplosiv trafikkvekst og lar konkurrentenes trafikk kollapse

Allerede på desktop går rundt 95 % av alle klikk til de ti første generiske resultatene på side 1 (toppresultatet alene får omtrent 35 %). Det første resultatet på side 2 får bare rundt 1 %. Flyttes toppresultatet til posisjon 3, halveres klikkene allerede der. På mobil er effekten enda tydeligere.

Gjennom disse praksisene økte trafikken til Googles egen sammenligningstjeneste, mens konkurrentene tapte kraftig:

Kommisjonen bygger vedtaket sitt på terabyte med søkedata og interne dokumenter

Til vedtaket har kommisjonen samlet inn og vurdert et bredt spekter av bevis, blant annet:

1. Interne dokumenter fra Google og andre markedsaktører.
2. Rundt 5,2 terabyte med ekte søkeresultater fra Google – omtrent 1,7 milliarder søk.
3. Eksperimenter og undersøkelser om hvordan synlighet i søkeresultater påvirker forbrukeratferd og klikkfrekvens.
4. Finans- og trafikkdata om den kommersielle betydningen av synlighet og nedgradering i Google-søk.
5. En omfattende markedsundersøkelse blant kunder og konkurrenter, rettet mot flere hundre selskaper.

Google må betale og behandle sin egen tjeneste som enhver konkurrent

Boten på 2 424 495 000 € gjenspeiler varigheten og alvorlighetsgraden av overtredelsen, og ble beregnet ut fra inntektene Google har hatt fra prissammenligningstjenesten sin i de 13 berørte EØS-landene.

Google ble pålagt å stanse den ulovlige atferden innen 90 dager og ikke videreføre noen tilsvarende praksis. Google må særlig bruke samme fremgangsmåter og metoder for plassering og visning av konkurrerende sammenligningstjenester i søkeresultatene som for sin egen tjeneste. Kommisjonen overvåker etterlevelsen, og Google må rapportere regelmessig.

Bryter Google vilkårene, venter bøter på inntil 5 % av Alphabets gjennomsnittlige daglige omsetning på verdensbasis. I tillegg kan Google saksøkes for erstatning ved nasjonale domstoler av enhver person eller ethvert selskap som er skadelidt av dets konkurransebegrensende atferd – noe EUs erstatningsdirektiv for konkurranserett gjør enklere.